Hullet
I mai 2017 besøkte Mads og Elin Klosterøya for første gang.
De oppdaget at stedet de ble invitert til faktisk var en død monokultur, en gressplen som vokste på toppen av en steinfylling. Den grove steinfyllingen ble formet som en liten «lagune» som tidvis ble fylt opp av vannet fra Skienselva som fosset langs parken.
«Fyllingen har rasert det unike ved landskapet», utbrøt Elin. Men langs kantsonen kunne de skimte en underliggende berginformasjon som dukket opp fra bakken.
«La oss grave et hull for å se hva vi finner,» sa Mads. De syntes begge dette var en god måte å begynne å skrape i overflaten av landskapet og Klosterøya som sted, og avsløre stedets historie, lag for lag. De drømte om å finne en skatt.
Dermed begynte de å grave.
En dag, mens de gravde, ruslet en fyr forbi.
«Hva gjør dere?» spurte han.
«Vi graver etter en skatt», svarte Mads og Elin.
«Jeg er en pensjonert historiker, og kan fortelle dere at det virkelig er en skatt der nede. Langt tilbake i tid lå disse bergene på samme sted som Kanariøyene er i dag.»
Den pensjonerte historikeren ønsket kunstnerne lykke til og dro videre. Mads og Elin var glade for å vite at dersom de fortsatte å grave, kunne de finne spor etter Kanariøyene, eller kanskje noe annet merkverdig.
Litt senere kom en annen mann forbi. Han presenterte seg som Steinar Moe, selveste Grunneieren.
«Hva gjør dere, der dere graver i den vakre plenen min? Her skal jeg lage en park for folket i denne byen, et hull vil bare være i veien.»
«Vi har oppdaget at denne plenen dekker over en fantastisk kambrosilurisk fjellformasjon, så vi graver faktisk ut en skatt,» fortalte Mads og Elin. «Og vårt mål er å forvandle dette stedet til et lærerikt og gledelig sted også for innbyggerne i Skien.»
«Hmm, det høres ikke så ille ut likevel. Sønnen min er amatørarkeolog, og vi har gravd i jorda sammen. Jeg skal hjelpe dere, og låner ut min største gravemaskin.»
Grunneieren dro videre og Mads og Elin fortsatte eventyret med hodet ned i jorda.
Fra ingensteds dukket det plutselig opp en lystig fyr med briller ved hullet.
«Jeg er Kåre, lærer ved skolen, og også geolog og biolog. Jeg antar at dere graver for å finne en skatt?»
Mads og Elin så på hverandre. De følte at Kåre skjønte nøyaktig hva de gjorde. «Ja, det er nettopp det vi gjør,» svarte de.
«Vel, dere er på rett spor. Denne fjellformasjonen er fra epoken kambrosilur, og kan avsløre utrolige historier fra tider ingen ikke lenger kan huske. Den eldgamle steinen kan til og med hjelpe oss å forstå hvordan vi gjør verden til et bedre sted. Jeg ønsker at elevene mine tar del i dette. La meg bli med å grave.»
Mads og Elin følte en umiddelbar stor lettelse av å møte Kåre. Siden den gang har de tre utforsket Klosterøyas hemmeligheter sammen.
