Ildens tidsalder
Berget i Pyrolaboratoriet tar deg 450 millioner år tilbake i tid. Lag på lag med bølger og folder av leire og kalk er en omdannet eldgammel sjøbunn: Et urhav som i millioner av generasjoner ga livsgrunnlag til fascinerende samfunn av havlevende vesener.
Fossiler har inspirert Pyrolaboratoriets pyroinstrumenter — hver og en et ildsted for eksperimenter med ild, eksplosjoner og smeltepunkt.
Berggrunnen er ikke livløs. På et vis puster den og samhandler med livet. Et hudlag som sprekker, omformes og aktivt deltar i jordas transformasjonsprosesser, i sin egen langsomme, geologiske rytme.
Flytende magma er jordens indre ild — en utemmet energi under jordskorpa. Livgivende, kraftfull, uforutsigbar og utenfor menneskelig kontroll. Ilden er både skapende og ødeleggende. Den har vi klart å temme — samtidig som jordkloden brenner og er rammet av et klimakaos.
Ildens tidsepoke – pyrocene – er en foreslått tidsalder. Menneskelig aktivitet og bruken av ild, fra svijordbruk til forbrenning av fossile brennstoffer, har påvirket planetens klima, landskap og økosystemer i så stor grad at det kan regnes som et eget kulturhistorisk tidsavsnitt.
I gresk mytologi stjal titanen Prometheus ilden fra Zevs og ga den til menneskene. Sammen med ilden lærte han dem alle slags kunstformer og håndverk, og gav dem skapende evner som tidligere hadde vært forbeholdt gudene.
De eldste sporene etter kontrollert ildbruk er en million år gamle, knyttet til matlaging, varme og beskyttelse. Senere, i yngre steinalder og bronsealder, lærte folk seg å bruke ild til å bearbeide leire og metall. Ild ble et verktøy for å skille, smelte og forme materialer slik vi gjør det her i Pyrolaboratoriet.